Web 2.0 i skolen, fremtiden er nå!

Mye av den digitale fremtiden ligger i det vi i dag kaller Web 2.0 løsninger, også i skolen; samskriving (Google Drive, Evernote, Office 365, Scribblar), sosiale nettverk (som Yammer, Facebook, LinkedIn, Twitter, Instagram, Tumblr, Pinterest, Foursquare) , tagging (semantisk, geo), søk, video (Youtube) digitale utklippstavler (Pocket, Pinterest), deviceuavhengighet (kan benyttes på tvers av alle dingsene dine, og de fremtidige dingsene dine, fra PC til nettbrett og telefoner), deling, publisering på tvers av medier, presentasjoner (Prezi, SlideShare), videosamtale (Skype, Google HangOut, Facetime), kjører i nettleseren, lagring i skyen og mye annet. Alt dette er noe fremtidens elever må forholde seg til, for her kommer også mye av fremtidens læring og opplæring til å ligge.

Slideshare – grei måte å dele på?

Jeg hadde som utgangspunkt laget en Prezi (se forrige blogginnlegg) som jeg jo egentlig raskt forstod ikke lot seg dele via SlideShare. Men jeg tenkte, den som intet våger intet vinner. Vel, jeg fant ut at det ikke lar seg gjøre, selv om det på nett var mange innlegg fra personer som ønsket at SlideShare skulle implementere denne løsningen.

Hva med å bruke Twitter i undervisningen?

Med Twitter kan du formidle informasjon ut til elevene, slik at de kan følge med på hva som foregår via nettbrett, PC eller smarttelefoner. Kan følge med uansett dings, og bidrar til å bygge et et personlig læringsnettverk. Foreldre kan også følge med på Twitter og dermed komme med direkte innspill til undervisningen. Twitter kan bli en del av et større nett av deling.

Oppgave 2 modul 3: Å dele video

I denne oppgaven skulle vi lage en video, hvor vi stod fritt til å velge innhold og fokus så lenge vi jobbet under fanen «IKT og læring». Siden jeg ikke underviser i skolen, men holder mye kurs, valgte jeg å lage en kort videosnutt av et kurs vi kjører som heter «Kanalstrategi». Dette er vanligvis et kurs på 4 timer, hvor videoen er ment som en «teaser» for å få enheter eller personer til å ønske å delta. I oppgaven skulle vi lage en snutt på max 3 minutter, min er 5 minutter. Jeg følte at jeg trengte 5 minutter for å få til den kurspresentasjonen som jeg ønsket, så får heller det stå sin prøve.

Camtasia, enkelt men kraftig videoredigering.

I oppgaven her har jeg valgt å bruke Camtasia, som er et kraftig og godt verktøy. Camtasia er et godt verktøy for all slags video, både skjermopptak og redigering av video. Siden Camtasia i betalt fullversjon kommer med Snagit, er det også et kraftig verktøy for å ta screenshots av alt du måtte ha oppe på PC-en. Jeg opplever også Camtasia som veldig intuitivt og enkelt i bruk, selv om det også har mange avanserte funksjoner. Du trenger altså ikke være en Steven Spielberg for å ta i bruk verktøyet.

Oppgave 4 Modul 2 – Reflekter over hva som kreves for å jobbe med digitale tester.

Dessverre kan man kanskje si, og veldig trygt vil andre si, er nok læreboka fortsatt hjørnesteinen i norsk skole. Jeg tror at ved å benytte seg av digitale tester som i ihvertfall en variasjon fra bøkene er vi på vei mot noe som kan oppleves som bedre og formålstjenlig for skolen.

Skal man lykkes i å bruke læringsplattformen godt er det viktig å poengtere at det her må være snakk om å få til en jevnlig bruk av løsningen. Lærere som vil utnytte potensialet som ligger her må investere både i tid og engasjement for å hente ut gevinstpotensialet som ligger der. Det kan ikke bli noe man kun benytter en gang i blant til enkelte tema og opplegg. Ved sporadisk og sjelden bruk av digitale tester vil man ikke få til følelsen av mestring og nytteverdi. All min erfaring tilsier at det krever en innkjøringsperiode med prøving, feiling, frustrasjon og kulturendring før man opplever merverdien av å jobbe digitalt og også med digitale tester.

Oppgave 3 Modul 2 – Gjennomføring av digital test

Testen er nå gjennomført ved «hospitering» på et trinn. Fagstoffet var kanskje ikke like relevant for dem, i og med at de ikke jobbet med faget som pensum akkurat når jeg var innom. Poenget var å se om jeg som mangeårig lærer observerte noen forskjeller i det å sette seg ned for å lese pensum i en bok, eller om de ble mer engasjert og motivert av en slik test som dette.

I mine øyne, subjektivt, opplevdes elevene som veldig engasjerte og konsentrerte under lesing og besvarelse av oppgavene. Alle var fokuserte og hadde fokus på å jobbe seg gjennom testen, noe som ikke alltid er normalen når elevene blir bedt om å sette seg ned for å lese 8-10 sider i en bok.

I etterkant hadde jeg en liten samtale med elevene der jeg spurte om de ville foretrukket å jobbe på denne måten med fagtekster, eller om de ønsket kun å lese teksten i en bok. Som jeg forventet ønsket flertallet av elevene å jobbe digitalt på denne måten. Elevene reflekterte godt rundt at det å få brutt fagstoffet opp i biter som de måtte konsentrere seg ekstra om var motiverende, og gjorde at de fikk ekstra fokus.

Her skal elevene reflektere rundt symbolbruken i gamle Egypt. Her finnes ikke noe fasit. men som lærer ønsker man ofte å se litt på hvordan elevene reflekterer.

Her skal elevene hente ut informasjon fra teksten, for så å fylle ut de blanke feltene i oppgaven.

Her skal elevene vise at de kan å lese grafikk, finne svar ut i fra grafiske fremstillinger. Her ved å klikke på korrekt plass på bildet.

Her er et utdrag fra bokteksten der elevene skal lese og velge rett alternativ.

Viktig med en god beskrivelse av hva oppgaven går ut på.

Oppgave 1 Modul 2 – Beskrivelse av tre undervisningsopplegg med digitale tester.

Å lage digitale tester

Jeg skal nå beskrive 3 forslag til tester man kan gjennomfør i IT`s learning. Jeg velger å beskrive et opplegg der de tre testene kan sees i sammenheng, og jeg velger også å beskrive et opplegg der man kan igjenbruke ideen mer en faget og alderstrinnet.

Jeg ser nå for meg et tenkt opplegg på 5.trinn, samfunnsfag. Elevene skal ha om gamle Egypt og testene skal brukes til både å teste forkunnskaper  spore til læring og engasjement underveis og til å vurdere læringsutbytte når man nærmer seg slutten av prosjektet.

Suksesskriterier for bruk av LMS i barneskolen..

Dette blogginnlegget er et svar på «Øving 1: Pedagogisk bruk av LMS» i faget «IKT i læring»  ved HiST våren 2013. l oppgaven «ta utgangspunkt i et eksisterende undervisningsopplegg hvor en læringsplattform (LMS) inngår, og planlegge endringer som jeg mener vil tilføre merverdi».

Når jeg skal svare på denne oppgaven ønsker jeg å svare med utgangspunkt i hva jeg opplever som den gjennomsnittlige LMS bruken i skolen og å bruke generell undervisning på mellomtrinnet for å belyse utfordringer og løsninger. Dette sett både i lys av mine mange år som lærer i Trondheimsskolen, aktiv LMS bruker over flere år, og den jobben jeg i dag har ved IT-tjenesten.

Desverre føler jeg ikke potensialet i LMS verktøyet, It`s learning, utnyttes maksimalt i barneskolen. Etter 14 år i barneskolens 1. til 7. trinn kjenner jeg mange lærere godt, inklusive meg selv. De fleste bruker ikke LMS løsningen aktivt i sitt pedagogiske arbeid. De som benytter den benytter den til det de er pålagt, registrering av fravær og publisering av årsplaner og ukeplaner. LMS løsningen fungerer således kun som nok en informasjonskanal, der skolene som regel uansett har en nettside som presenterer den samme informasjonen. Men, skolene har også en del brukere som virkelig utnytter funksjonaliteten og merverdien god bruk av en LMS gir. De oppretter diskusjonsforum, legger ut tester, publiserer lekser/oppgaver, gir tilbakemeldinger og er  digitalt kreative inne i løsningen. Dette fører til at skolen har et enormt sprik, noen kan og andre kan ikke. Noen elever får bruke IKT aktivt i sitt læringsarbeid, andre får ikke.

Godt innlegg om veien videre i forhold til IKT og læring av IT-sjef Harald Moe i Trondheim kommune.

Min venn, Skybert..

Før smarttelefonenes inntog hadde jeg Filofax, planleggernes Rolls Royce. Utseende var vi opptatt av også da, min var i sort imitert slangeskinn (litt pinlig å innrømme i dag). Jeg skrev opp daglige gjøremål, planla ivrig frem i tid, skrev fyldige notater og hadde oversikt over kontakter. Problemet med de analoge planleggerne var det evinnelige årsskiftet, og plass. Man måtte kjøpe nytt «innhold» mellom de flotte skinnpermene, og ofte brukte jeg lang tid på å flytte gammelt analogt innhold over på nyinnkjøpt papir. Med andre ord, det gikk en del tid til avskrift.

Siden den tid har smarttelefonene gjort sitt inntog, og Filofaxen er for de fleste lagt på hylla. Man trenger ikke rydde, plassen er nærmest ubegrenset og problemet med årsskiftene er borte.